Nar = trangt elveløp (fra Narsjøen);
Narjordet, sletteområdet nedenfor trangt elveløp.
Det er funnet steinalder-boplasser i bygda og det var tidligere utmarksslåtter, men Narjordet som bygd med fast befolkning har ingen gammel historie. Først på 1600 fantes bygder som Dalsbygda, Vingelen og Os men Nørdalen som strekker seg fra der Nøra elv munner ut i Glomma og østover mot Femunden var villmark.
Røros
Det var opprettelsen av Røros og kobberverket i 1644 som var grunnlaget for bosettinga i Narjordet/Nørdalen. Med sentrum i Storvarts gruve ble det slått en sirkel med radius 4 mil og innenfor denne “cirkumferens ” tok Verket for seg av ressursene, spesielt skogen. Og de som bodde innenfor pliktet å bidra. Så en kan si at de første narjordsinger ble sendt ut i ødemarka for å gjøre tjeneste for Kobberverket.
De første
Rundt 1665 kom de fire første bosetterne, og bygde opp Koiegården, Sønvisgården, Sjursgården og Jopålsagården. De første som slo seg ned her hadde som leveveg gardsbruk men det viktigste var kølbrenning og kølkjøring for Røros Kobberverk.
Kølbrenning;
Brenning og transport av trekull til Røros var et hardt slit med arbeid gjennom hele året. Transporten foregikk på vinterstid Mange steder i utmarka kan en finne spor etter slik virksomhet som tydelig markerte, runde kølmiler (kølbotner) spredt bortover i terrenget. Forbruket av furuskogen gikk fort så de måtte stadig lenger unna for å finne mer tømmer. Gardene i bygda fungerte også som skysstasjoner for kjørere til og fra Røros, så det var omfattende trafikk og aktivitet. Et eksempel på det er hva som var registrert på Jopålsagården i 1788:
- 4 hester, 3 kjøreokser
- 9 køl-sleder m/korger
- 9 malm-sleder
- 12 rem-sleder
- 4 ferda-sleder
- 1 styr-slede
- 1 kirke-slede
Kølbrenning og transport ga etter datidens standard gode inntekter, dette vises på flere av husene og inventar/utsmykning i disse. Oddentunet og Sønvisstua, som nå står på Glomdalsmuseet, viser dette spesielt godt. Kølbrenning og lasskjøring til Røros var den viktigste inntekt for narjordsingene til godt ut på 1800- tallet. Etter dette ble gårdsdrifta det viktigste, og har vært det opp til våre dager.
Skolehistorie
Omgangsskole begynte i 1748 der undervisninga foregikk på gårdene. Først i 1758 ble en lærer ansatt for hele distriktet. På 1800 – tallet er det varierende antall uker pr år, også noen år uten skole. Undervisning foregikk som regel opptil et par uker av gangen, 2-3 ganger i året. Senere ble undervisning mer fast og foregikk i flere bygder.
Ny skolebygning ble bygd i 1866, i de neste år er det i gjennomsnitt 27 elever på skolen. I 1920 ble Narjordet egen skolekrets med egen lærer. Det var 32 ukers undervisning. Elever fra Narbuvoll fikk undervisning her fra 1955.
1.juni 1965 blir skola nedlagt og ungene i bygda har etter dette reist til Os for å gå på barne og ungdomsskole.
Kvennhuset
Ved Røbekken ligger et lite kvernhus som er fra 1853. Matkorn ble kjøpt fra andre bygder og kverna ble brukt om våren da det var mye vatn i bekken.
Ved fossen her har det også en gang vært oppgangssag og et kvennhus til.
Oppgangssaga ble bygd i slutten av 1600 – tallet. Rundt 1750 ble den flyttet til Sagbekken, grunnen skulle være at en som hadde sittet på stokken under saging hadde sovnet og blitt drept
Over fossen er det ei bru som er restaurert, her gikk veien for kølkjørerne til Røros.