Oddentunet er et gårdsmuseum som ligger sentralt i bygda. Er mest kjent for sin rikt dekorerte hovedbygning men har også en spennende historie. Å finne frem til museet er enkelt, du ser det fra riksveien og det er skiltet avkjørsel.
Os kommune eier museet. For omvisning gjennom året må du ta kontakt med kulturkontoret, Os kommune.
Narjordet Vel har sammen med gruppa Sønvis de to siste årene arrangert ”Sønvis-festival”. Arrangementet pågår over ei helg med ulike aktiviteter på Oddentunet og kulturelle arrangement. Planlegging av Sønvis-festival 2010 er godt i gang. Mer informasjon vil komme når sommeren nærmer seg.
Oddentunets historie
Første bruker
Rasmus Knutsen Bager kom fra Røros og satte i gang med bygging av ny gård og flyttet inn med kone og fem barn i 1747. Kjøpte halve grunnen fra Koiegarden og fikk nok også med ei lita røststue som første bolighus.
Vanlig for gårder på denne tida var et hus for hver funksjon, så det var mange små hus på gården. Først med tredje bruker ble det større hus med flere funksjoner.
Brenning av køl var viktigste inntekt og ga godt økonomisk grunnlag, spesielt 1600, 1700 og først på 1800 tallet. På Odden var det opptil ni trekkdyr (hester, okser) og i tillegg hadde de ferdastall for andre. Så de trengte mye stallplass.
Gardshandel
Første bruker forvaltet sin kapital ved å låne ut penger og kjøpte også andre gårder både i Dalsbygda og Os. Han la et godt grunnlag for sine etterkommere.
Hovedbygning
Ble bygd på starten av 1800 av Rasmus Knutsen Odden, tredje bruker på gården. Det var et av de første to etasjes bygninger i distriktet. Den har et gammelt enetasjes som kjerne som er påbygd i lengde og høyde. Sjøl med et større hus bevarte beboerne ofte den gamle bostilen hvor de brukte et rom. Vinterstua med peis ble brukt til alt, matlaging, handverk, spising og soving.
Handverk
Den nye bruker ville ha et standsmessig hus, så han fikk tak i de dyktigste handverkere i distriktet. Disse var sjølærte eller hadde gått i lære hos andre, og brukte nok motiver de så andre plasser og tilførte i sin egen utforming. Lars Knutsen Høsøien (Høs Lars) og sønnen Høs Knut gjorde det meste av snekker arbeidet mens Sønvis Olsen Holemoen utførte malearbeidet. Dette var handverkere som dro rundt på gårdene og jobbet. Et karakteristisk trekk med datidens malere var at de skulle etterligne fine trematerialer, marmor og tapeter med sin malekunst. Dette er det mange gode eksempler i bygningen. Naturmotiv var ofte hentet fra bibelske motiver og bilder sett andre steder. Men ispedd en del av kunstnerens egen fantasi og lokalnatur for han hadde ikke sett dette i virkeligheten. Eieren bidro nok også med innspill, han kunne sett hus på Røros og har kanskje også hvert til Trondheim. Utvendig er utsmykning lik Stiftsgården i Trondheim.
Rasmus Knutsen Odden fortsatte den økonomiske fremgangen med hardt arbeid og inntekter fra kølbrenning og lasskjøring. Hele gården ble i denne perioden ombygd og endringer i samfunnet for øvrig gjorde nå at det ble satset mer på gårdsdrifta. Tømmer til kølbrenning måtte de stadig lenger for å få tak i så inntekten fra dette ble mindre. Økonomiske svingninger på Bergverket virket også inn. Senere ble kølbrenning og lasskjøring redusert og helt borte etter at jernbanen frem til Røros ble ferdig i 1877.
Å få bygd et sånt hus ferdig var nok et tungt løft, man måtte oppnå et visst økonomisk nivå for å realisere kravene. Samtidig var det sosiale barrierer og forhold som måtte overvinnes. En skulle ikke skille seg ut, janteloven virket nok da også. Mot dette virket ting som kontakt med folk utenfra, f.eks overnattingsgjester av høyere stand som hadde med seg tanker og holdninger, som gjorde det lettere å forandre og modernisere. Med en bruker som tok til seg ideer uten å bry seg om folkesnakk, gjorde at Odden fikk disse endringene først. Men arbeidet har foregått over mange år. De flyttet inn rundt 1809, men malearbeidet er datert 1822 og 1826. Han ga fra seg en velutstyrt og moderne gård til neste generasjon i 1839.
Nye tider
Gården beholdt sin rolle som storgård i bygda gjennom generasjonene. I 1884 fikk de postkontor her. På slutten av 1800 – tallet skjedde det igjen store endringer i landbruket. Nytt fjøs med kjeller ble bygd utenfor det gamle tunet pga grunnvannet. Dette ble starten på en gradvis flytting av gården til et høyere punkt litt lengre øst. Sigvart Odden (1920-1945) var yrkesmilitær og ordfører i Os en periode. Rolf Odden var den siste bruker som bodde i hovedbygninga. De flyttet ut til julaften 1968. Posten fulgte med og ble nedlagt 1979. Rolf drev Oddentunet som privat museum før kommunen kjøpte det i 1984. I dag er det 8. generasjon som driver gården.